STAVANGER

Amanda tok en sommertur til Stavanger for å spasere på preikestolen. Turkompanjongen var vår kjære Kjersti.

I ekte asiabytrain-stil ble det nattoget ned fra Oslo. Det anbefales ikke. Planen som var lagt opp innebar at det skulle soves på toget for så å være klare til lang fjelltur ved ankomst i Stavanger. Vel – du vet når man er så trøtt at det føles som mann er full…

Vi kom oss ut til preikestolen fjellstue hvor vi hadde booket oss inn på – ikke fjellstuen, men hostellet. Gjett om det ga asiabytrain-følelse! En idyllisk liten hytte med utsikt over hav og fjell hvor vi var de eneste norske. Det gikk i engelske konversasjoner og hjemmekokt pasta på felleskjøkkenet.

Rett etter ankomst klatret vi opp mot preikestolen i en overtrøtt fyllelignende tilstand. Det var egentlig uforsvarlig å begi seg ut på tur så slitne som vi var, men da vi nådde målet var vi klarere i hodet og kroppen enn da vi startet. God niste, fin utsikt og vakker natur gjorde susen. Det eneste minuset var menneskemengden. Vi hadde blitt advart på forhånd om alle turistene, men vi hadde ikke sett for oss pilgrimsferd. Det var køtendenser enkelte steder, men det ødela ikke turen. Det tar ca. to timer opp og to timer ned. Ganske bratt og kronglete enkelte steder så vi anbefaler godt fottøy og logisk sans. En god del av turistene vi møtte på veien var kledd i jeans, pensko og uten vannflasker.

Utsikten fra Preikestolen er fantastisk. Vi hadde skyfri himmel og sol, så alt var perfekt. Enkelte valgte å ta en salto på kanten for å få et bra bilde – vi derimot ålte oss i stedet forsiktig ut mot kanten så vi akkurat kunne titte ned.

På hostellet møtte vi mange koselige mennesker. Det var to gutter fra Tyskland, Sören og Jonathan som var på vår alder. En gammel mann fra Sveits/Kenya/England, en dame fra Polen og en gutt fra Brasil (som viste seg å være en mann på 40). Det var virkelig som å være på ferie i et annet land. Den originale planen var å først gå til preikestolen for så å fortsette til en ubetjent hytte med mindre turister lenger inn på fjellet. Grunnet trøttheten første dagen og de koselige menneskene på hostellet bestemte vi oss for å ta en avslappende ferie og bare bli på hostellet de to siste dagene.

På hostellet leide vi robåt med brasilianeren – som vi senere fikk til å bestille togbillett til Lofoten – fordi vi mente det var et av de vakre stedene han burde besøke mens han var i Norge. (Vi anbefalte aldri tog, men presiserte heller aldri hvor langt unna Lofoten var fra Stavanger). Den andre mannen fra Kenya/Sveits var en skikkelig pain in the ass.

Han hadde munndiaré og stilte kleine spørsmål. Syns den polske damen det var vanskelig å være i samme rom som to tyskere? Ble tyskerungene i Norge mye mobbet? Var det så vanskelig å redde den tyske økonomien når man jobbet i en tysk bank?.. osv.. Han var også ekstremt fasinert av den avdøde katten til Kjersti, Tyfus, som han klarte å ha som samtaleemne gjennom en hel frokost. En frokost som han avsluttet med å fri til Kjersti. Av en eller annen merkelig grunn hadde han den andre natten fått byttet rom – så han fikk sove på samme rom som oss. Heldigvis var det også kommet en godt voksen japaner til rommet. Neste morgen får vi høre av japaneren at vår gode venn hadde sovet naken. Det er enkelte ting man ikke vil vite.

Anbefaler Preikestolen hostell!

Vi tok flyet hjem til Oslo. Samme pris, raskere og mer behagelig. Tenk på det NSB!

KEEP ROLLING

Vi har bestemt oss for at bloggen skal få leve videre!

Nå som vi er studenter igjen er det dessverre ikke tid til lange togturer gjennom kontinenter. Det finnes derimot mye å velge mellom når det gjelder billige helgeturer!

Følg med videre. Før vi vet ordet av det selv er vi tilbake på landeveien.

FARMSTAY

Nå er vi på et bittelite sted, kalt Oheaewai, omtrent fire timer nord for Auckland. Gjennom Ali oppdaget vi HelpEx, en nettside som lar deg finne steder å bo mot arbeid. Denne gården er perfekt! Det er et ektepar i 40\50 årene som har noen moskuslignende kuer, en vanlig ku, to eseler, mange ender, høner, to katter og tre hunder. I tillegg har de masse grønnsaker og alle mulige sitrusfrukter. Vi bor i en liten hytte i andre enden av tomten – og tomten er diger, så det er som å bo for seg selv. Vi får mange friske grønsaker og egg og lager frisk lemonade fra limetreet utenfor hytta. Nå har vi vært her i litt over en uke og er ferdige med jobben som var å rydde ut av et uthus. Der var det esker og møbler som hadde vært der i 6 lange år og alt var dekket av rottebæsj. Det tok en uke. I går tok Lloyd oss med på roadtrip rundt nordøya. Vi gikk på 90 miles beach og spiste verdens beste fish and chips. Verdens beste! Idag passer vi hunder og klipper gress.

Livet er herlig.

Om en uke er vi hjemme

<3 NZ

WE LOVE NEW ZEALAND!

For øyeblikket er vi i Franz Josef som er mest kjent for sine «glacier hiking trips». Det føltes litt rart å skulle betale 500 kroner for å gå på is og snø, uten den samme entusiasmen som de fra snøfattige land, så vi har istede to deilige dager hvor vi ikke gjør noen ting med våre nye reisekamerater Jamie og Ali. Ikke gjøre noen ting vil si å endelig sitte på internett, skype litt o gå en fem timers hiking trip på en av toppene rundt byen. Vi er blitt ordentlige hikere skal dere se!

Vi har tatt for oss nordoya og reiste med den samme bussgjengen fra Auckland til Wellington. Vi møtte to fantastiske jenter på bussen som vi reiste med hele veien nedover. Jen fra California og Tanja fra Hamburg. Vi måtte splitte opp i Wellington for Jen skulle tilbake til USA og vi ville ha noen dager i Abel Tasman nationalpark, noe Tanja desverre ikke hadde tid til. Vi møter Tanja igjen i Queenstown for å feire bursdagen hennes-  før vi prøver å få noen dager i Milford Sound.

Første stopp på søroya var Nelson. Vi bodde på verdens søteste hostel med to nye jenter fra bussen – Jamie og Ali. Alle fire ville se Abel Tasman så vi ble ambisiøse og booket en tre dagers tur med telt. Værgudene var ikke akkurat på vår side, ei heller teltkveliteten, så vi sov i telt hvor vannet flommet inn første natten og ble angrepet av «possums» den andre natten.

(ikke vårt bilde). De ser kanskje søte ut, men disse var skumle. Første dagen leide vi kayak og hadde en padletur på fire timer, leverte fra oss kayakene og gikk videre til teltplas- noe som også tok omtrent fire timer. Det ble dobbelt så langt siden alt må times med lavvann og høyvann.. vi mistet akkurat lavvannet og måtte gå tidenes omvei. De to neste dagene var det bare masse regn. Utsikten og strendene var likevel helt fantastisk vakkert! Vi følte oss som vilmenn. Selv vi stod opp i tide til lavvannet neste dag måtte vi av med sko og sokker for å vasse gjennom elver og vi krysset endeløse strender hvor man knapt kunne se enden av stranden. Det var så gøy og en helt fantastisk tur! Du kan ikke dra til New Zealand uten å ha vært i Abel Tasman! Anbefales dog å ikke ha med telt. Sov heller i hyttene.

I Lake Mahinapua stopper bussen paa et ode sted hos en 85 aar gammel raatass av en mann hvor det er utkledningsfest for bussen. Temaet vaart var Tight and bright… saaklart et paafunn fra en mannlig busssjaafor. Bussen stoppet forst i en liten by i naerheten hvor vi fikk en times tid til aa finne kostymer. Amanda og Ali kledde seg ut som sola. Amandas antrekk bestod av et gult putevar til 50 cent og gule plastikkopper. Kristina var Jane Fonda og fant den lekreste aerobicdrakten i rosa tight stoff med matchende leggings. Jamie vant prisen for beste kostyme, en vagina, og fikk gratis canyon swing (bungy jump, bare med sving). Det var en superkulkveld og den nye bussen er om mulig enda bedre enn den gamle!

Vi flyr ut fra Christchurch til Auckland for aa se nordbiten av NZ for vi drar. Vi har funnet en familie vi kan bo gratis hos i ti dager mot at vi hjelper til med diverse smaajobber. det blir bra.

Vi drar fra Auckland og hjem den 25. April og lander paa Rygge flyplass 27. April!

Mount Doom

(fant dette innlegget i «kladd»… jau jau)

Vi har gått på Mount Doom.

Synd at det var så dårlig vær at vi ikke så hvor vi var.

Det forundrer kanskje våre foreldre hjemme å lese dette, men «vi fikk lyst til å gå en 7-8 timers tur opp en vulkan og ned på andre siden». Det er Tongariro crossing vi snakker om. Listet som den beste dagsturen på New Zealand og en av verdens topp 10!

Vi måtte opp klokken 5 for å ta bussen ut til fjellet. Der var det isende kaldt og det blåste som på vidda. Heldigvis var vi en gjeng som var i nogenlunde samme fysiske form. Det blåste bare verre og verre jo lenger opp vi kom. På et punkt måtte vi krabbe for ikke å blåse ned i et av kraterene. Vi passerte diverse skilt som påpekte at dette var et farlig sted å gå. Du kan dø hvis du faller i et krater. osv. Pøh – vi er da vant til fjell vi som kommer fra Norge!

Det var hardt, men deilig. Og ganske gøy. Vi fikk ikke sett så mye da vi var på selve fjellet, men vi hadde fin utsikt oppover da vi var på vei ned.



Previous Older Entries

Blog Stats

  • 6,165 hits